bildet t.v. viser kunstneren Nichols oppfattelse av
møtet med Semjases skip – mens bildet til høyre er et av de
mange fotografier som Meier tok midt på 70-tallet av
skipene og som er gransket i flere bøker/fora.
Eduard “Billy” Meier saken
INNLEDNIG
De som på et mer dyptgående plan har forsket i
UFO-fenomenet har forlengst forstått at det finnes skjulte,
ikke-demokratiske maktgrupperinger her på Jorden som forsøker å hindre
informasjon om andre sivilisasjoners overvåkning og nærvær. Denne
informasjon ser de som en trussel, da den inkluderer beskrivelser av
kosmiske – utenomjordiske velfungerende samfunn som eksisterer helt
uten det “forslavende medium” som vi kjenner som penger.
Dessuten beskrives teknologi med utnyttelse av de planetære og galaktiske
magnetfelt – som gjør det mulig å tappe nærmest uendelige energimengder
gjennom enkle innretninger – en enkelt “antenne på husveggen”.
Dette er allestedsnærværende energi som ikke kan monopoliseres og denne
truer derfor hele Jordens penge- og samfunnssystem. Allerede for hundre
år siden hadde Tesla oppdaget dette, men fikk snart merke at det var (penge-)krefter
som ikke tillot at dette kom frem. (Les om Tesla på http://www.parascope.com/en/0996/tesindex.htm
Og om nå offentlige “avsløringer” på dette med
hemmeligholdelse på DISCLOSESURE PROJECT og på utdrag
derfra)For en utvikling av en slik “fri energi” og
et pengeløst samfunn frykter klodens maktmennesker (både politikere og
finanstopper) – som i skulte nettverk gjør alt de kan for å stoppe eller
latterliggjøre de relativt få seriøse og “tunge”
ufo-kontaktsaker. En av disse som har kommet med masse informasjon og
således er “farlig” for disse maktmennesker, er Eduard Meier i
Sveits. Mye av hans informasjoner “avkler” også de kirkelige og
jødiske trosretninger – dvs. setter dem i et helt nytt lys. (om dette i Talmud
Jmmanuel)Av den grunn har de forskjellige overvåknings- og
hemmelige tjenester i mange land drevet et omfattende samarbeide for å
overvåke, ødelegge og forfalske mest mulig av Meiers bilder. Dette er
ikke bare tomme påstander for – dette beskrives inngående av
hovedetterforskeren i Meiersaken – Wendelle Stevens – som etter flere års
etterforskning i saken fikk merke dette selv – og dette er beskrevet i
hans bok UFO-CONTACT FROM THE PLEIADES.(Denne
er omfattende referert på denne samme nettside).Disse “motkrefter” har blant annet
publisert falske intervjuer og laget falske fotografier – delvis med
utgangspunkt i Meiers orginale bilder. Meier tok ca. 1100 diasbilder av
pleidefartøyene, men av disse er ca 500 regelrett stjålet. Journalisten
Gary Kinder beskrev i sin bok “Ligtyears” hvor lett det var å
“låne” Meiers bilder. Meier hadde lovet Semjase å ikke å
nekte noen som ønsket info eller ville se/kopiere bilder – han lånte
bort originalene og resultatet ble at mange aldri kom tilbake. Andre
ganger kom kopier tilbake – dette viste seg ved at det til og med var
laget speilvendte kopier som man kunne se av returfilmen!Andre av ordinalene kom frem via kritikerne senere –
men disse var det fikset på – det var f.eks. lagt inn linjer for å kunne
“bevise” at hans bilder var tatt av opphengte modeller.
En delårsak var også at fotografen som fremkalte filmene – har det i
ettertid vist seg – leverte bildene til etterretningsfolk som hadde
truet ham til dette, slik at disse kunne “godkjenne” det som
Meier skulle få tilbake. Ved siden av at de kunne legge inn “bevis
på falskneri” på noen bilder. Dette er ikke kun påstander – mange
seriøse ufo-forskere som virkelig har forsket i saken har bekreftet dette
– Wendelle Stevens og Michael Heseman m.fl.Om kontaktpersonen Eduard “Billy” Meier
(UTDRAG FRA BOKEN “JORDENS
FJERNHISTORIE I NYTT LYS” som kan finnes omtalt på denne samme
nettbase)Erra-Pleiaderne har overvåket og fulgt Jordens
utvikling i årtusener. På 1600-tallet ble den nåtidige
“Jordmisjon” forberedt, da de bygde noen skjulte baser på
Jorden – beskyttet av magnetskjermer som gjør dem absolutt usynlige ved
at synsbildet av dem blir avbøyet, slik også deres fartøyer rent
magnet-teknisk kan usynliggjøres. I denne tiden, på 1600 tallet,
innspilte de også det tyske språk inn i spesielle språkkomputere, og
via disse fikk Semjase – mer enn 300 jordår senere – innpreget og lært
det tyske språk som hun brukte i kommunikasjonen med Meier. Men da hun
nettopp hadde lært det tyske språk fra 1600-tallet, bød det iblant på
problemer å forstå Meiers moderne sveitsertysk.. Spesielt slang og
vitser som han flittig omga seg med, kunne hun i begynnelsen vanskelig
“ta”.Kontakten til nettopp Meier – var altså slett ikke
tilfeldig, men nøye planlagt i årtusener før den ble etablert. I det
følgende vil det da gjengis hvordan disse innledende og tidlige kontakter
ble gjennomført.Eduard Albert Meier ble født den 3.feb.-37 i Bulach ved
Konstanz i Sveits, og vokste opp med sine foreldre i denne lille landsbyen
i et krigsherjet Europa. Hans fødsel var som alle andre – ingen
tilfeldighet – men et ledd i en Pleiadisk hjelp til Jorden, ved å bringe
kosmisk innsikt til denne klode, som samme Pleiadere fortalte at de hadde
kolonisert i fjern fortid. Denne Pleiadiske rase hadde for 40.000 år
siden opplevd den samme overgang som Jorden nå skal gjennom i den
planetære evolusjon. De vokste naturlig – mettet av krig og ødeleggelse
– ut av det intelligente dyrerike, og fikk slik kontroll over de krigerske
krefter i sin sivilisasjon, og en virkelig høyintellektuell og åndelig
utvikling begynte gradvis å utfolde seg. Etter et kosmisk
foreldreprinsipp, så de det som sin naturlige plikt å forsøke å hjelpe
sine noe yngre “kosmiske søsken” på denne Jord, som deres og
våre forfedre jo hadde “fremavlet” rent kroppslig sett. (det
inkarnerende sjels/bevissthets – aspekt kan jo ikke lages/manipuleres – da
det er evigværende).Meiers fysiske inkarnasjon her var et redskap
Erra-Pleiaderne hadde planlagt å benytte i denne misjon. De forutså, –
ja viste – hvilken krise som ville manifestere seg her i dette århundre
og inn i det neste, ut fra evolusjonen og ut fra den kosmiske bevegelse
som dette solsystem gjør inn i et makrokosmisk strålingsfelt som i
astrologiske formuleringer kalles Aquarius. Dette bevirker helt nye
energier og innflytelser over Jorden, som radikalt vil forandre livet på
denne klode.Oppvekst og det første møte. Unge Eduard Albert
opplevde allerede som femåring – om morgenen den 2.joni 1942 – et lys som
fløy over hans hjemsted, og dette lys ble snart til et 300 meters
sirkulert fartøy. Hans far fortalte ham at det var et av Hitlers
hemmelige våpen, men Eduard følte at dette ikke var riktig. Hans logikk
sa ham at dette fartøy var langt overlegent de tyske og amerikanske fly
som stadig overfløy området, og måtte ha en annen opprinnelse.Han sier selv om dette: “Min fars svar viste jeg
allerede da – med bare fem år på baken – var ganske utilfredsstillende
og altfor fantastisk. Delvis ble vår by stadig overfløyet av tunge,
umoderne amerikanske bombefly, og delvis kom det ofte tyske Stukas og
andre jagerfly som passerte over den nærliggende grensen. Disse var etter
min bedømmelse alle sammen like primitive som “amibomberne”,
som ofte ble nedskutt direkte over vår by av det sveitsiske
luftvernet”.Noen måneder senere fikk han en klar stemme i sitt
indre som guidet og underviste ham. Men da han ikke fikk forståelse for
sine opplevelser hos sine foreldre, oppsøkte ham den lokale prest, som –
ikke tilfeldig -var innvidd i åndelige prinsipper. Han kunne berolige
unge Meier med at han slett ikke var iferd med å bli gal. Han mente at
den indre guiding nok hadde forbindelse med hans syn av det store lysende
fartøy.Stemmen som etterhevert identifiserte seg som Sfath
fortsatte å veilede Eduard med bl.a om hvordan han senere i livet ville
spille en stor rolle i en bestemt misjon. I november -42 ble han av den
indre stemmen ledet til et bestemt sted i den nære skog, hvor den første
direktekontakt skjedde. Et pæreformet fartøy landet, og ut steg en
gammel mann som unge Meier mente måtte være 90 år gammel, men han fikk
øyeblikkelig tillit og trygghet hos denne tilsynelatende svært så
jordiske gamle mann. Han ble tatt med på en flytur med fartøyet, og vist
og forklart flere ting som han i sitt unge sinn enda ikke fullt ut forsto.
Han fortalte ham bl.a. at han hadde reddet hans liv fra en meget alvorlig
sykdom som spedbarn, da han grep inn mens babyen Eduard Albert var i koma
og døden nær. Han spurte senere sin mor om dette, som meget overrasket
kunne bekrefte hendelsen. …….hvordan kunne han vite dette?Sfaths’ stemme fortsatte, samtidig som han også fikk
undervisning hos den innvidde lokale prest. Dette gjorde det vanskelig for
ham å tilpasse seg den vanlige skole, hvor han ble mobbet da han skilte
seg sterkt ut fra flokken – men han klarte ikke å forsvare seg. Derfor
var han stadig fraværende fra skolen, men undervisningen fra Sfath
fortsatte i felter som han enda ikke kunne dele med andre.Andre fysiske møte med Sfath Sommeren 1944 ble den unge
utvalgte igjen ledet til et fysisk møte i skogen, hvor han ble tatt med
høyt over Jorden, og fortalt videre om sin misjon og om fremtiden. Sin
unge alder tiltross, ble han bedt om å foreta et valg om å fullføre
eller avbryte den plan som var lagt. Sfath fortalte ham at han ville virke
som hans lærer inntil 50-tallet, da en annen – fra en høyere livsform –
ville overta. Han ble fortalt at krigen ville bli avsluttet den 6.august
neste år med en begivenhet som var lik den som utslettet Sodoma og
Gomorra!!Kontakten til Sfath opphører men Asket overtar. Barnet
Eduards åndelige bevissthet ble voldsomt ekspandert i disse kontakter til
Sfath, som fortalte ham at hans nye åndelige evner var åpnet for at de
skulle tjene hans misjon. Kontaktene fortsatte videre utover på
40-tallet, men på Eduards 15 årsdag den 3.2.53 hørte han Sfaths stemme
for siste gang, men kun timer deretter kom en ny annerledes, myk,
harmonisk og vis stemme inn i hans bevissthet. Denne kalte seg for Asket,
og skulle virke som hans nye lærer.Gjennom de neste tre år ble han guidet telepatisk av
Asket, og hjulpet gjennom mange av livets harde prøver og vanskeligheter.
Han hadde alltid følt seg som en fremmed i denne verden, og gjennom noen
visjoner fikk han glimt av sine fortidige liv, og også etterhvert evner
til å sanse klarsynt – men dette var opplevelser han holdt for seg selv.
Men på et tidspunkt fortalte han om sine ET-venner, og dette medførte
bl.a. at han for en kort tid ble klinikken til psykiatrisk observasjon.
Husk dette var i det konservative Sveits på 50-tallet! Herfra klarte han
dog å rømme, og flyktet da over til Frankrike, hvor han søkte tilflukt
i de fremmed-legionære styrker for en tid. Han minnes denne tiden som en
“innvielses-test i de syv helveter”, hvor han mer enn en gang
så døden i øynene. Han søkte tilbake til Sveits og ble igjen for en
tid innesperret på Rheinau.Hans første møte med Asket. På sin fødselsdag den
3.feb.-56, ble han telepatisk ledet til et fysisk møte med sin nye
lærer. Klokken to på natten, ble han ledet ut i nattemørket, hvor han
speidet etter tegn på den mørke himmel. Ganske snart kom et sterkt lys
tilsyne, som snart viste seg å være et fjernstyrt og ubemannet fartøy
som landet like i nærheten. Dette bragte ham etterhvert til et sted som
han senere oppdaget å være i den Jordanske ørken/ødemark. Her dukket
det snart opp et skinnende hvitt lys, som viste seg å skjule Askets skip
– som landet. Men han ventet hele 30 minutter før Asket vandret mot ham –
med både trygghet og skjønnhet.(Det ble senere forklart at begge disse
kontaktpersonene han så langt hadde møtt, tilhørte den opprinnelige
Lyriske avstamming – som da også de hvite jordmennesker gjør, og derved
med ytterst små detaljer – f.eks. øreflippene – kan utskilles fra
vanlige jordmennesker).Eduard følte øyeblikkelig en merkelig følelse av
gjenkjennelse og ren kjærlighet, som han sier han aldri vil kunne glemme.
Hun snakket med en myk stemme, som rørte ham dypt. Hennes lange, blonde,
skulderlange hår minnet ham om en engel forteller ham. Hun fortalte at
hun hadde tilhold i et parallelt univers – DAL universet., og skulle virke
som hans lærer og beskytter.Han ble tatt med i hennes fartøy – som lik de senere
Pleiadiske skip – var beskyttet med et magnetisk felt som bøyde lyset
rundt skipet, slik at det utenfra var praktisk talt usynlig. Han fikk
videre en tur til Egyptens pyramider og ble forklart og vist mysteriene
rundt denne. Bl.a. et enormt stort hemmelig rom 300 meter dypt under den
store pyramide som rommet et sølvskinnende skip, som han fornemmet hadde
vært der i tusener av år!Askets undervisning Over de neste to dager ble han
intensivt undervist i en del grunnleggende kunnskap – her er essensen av
Askets tale til den spesielle unggutten Eduard:1. “Skapelsen” er livets grunneleggende
fundament, og årsaken til livets eksisets.(Det skal her bemerkes at ordet
Skapelse (Schøpfung på tysk) hos de Pleiadiske kontakter brukes synonymt
med det som i åndelig litteratur ellers omtales som Gud eller Guddommen.
Ordet Gud mener de i den grad er misbrukt og mistolket, og opprinnelig
innført av Arus som ønsket å bli tilbedt. De foretrekker å bruke det
nøytrale begrep “Skapelsen” eller altså “Schøpfung”
på tysk – et språk som kontaktpersonene behersket rimelig godt. De
forteller at å lære et fremmed språk for dem, kun tar få dager – med
hjelp av de avanserte tekniske hjelpemidler de har til å prege det inn i
dagsbevisstheten – nærmest like enkelt som vi kan laste
“kunnskap” inn i datamaskinenes kunstige hjerner).2. I Skapelsens (Guds-)-kraft, oppfyller vi vår
livsoppgave, fordi Skapelsen er livet og alt som eksisterer.
(utgivers utheving).3. Askets hjemverden er DAL-universet – i et system
kalt Akon. De er kjent som “Timers”.4. “Vårt univers er et parallelt univers til
deres og i et tilsvarende plan”.5. “Vi kom inn i dere univers for 3300 år siden
i hensikt av utforskning”.6. “Vi oppdaget deres system og var istand til
å spore deres forgjengere til “ringtåken” (Lyren). Disse
forgjengere bor ikke lenger der, men i området kalt Pleiadene”.7. Du, Eduard Meier, er en sannhetens budbringer –
slik mange før deg har vært. For å fullføre din misjon, må du bli
større i åndelig innsikt enn alle andre jordmennesker.8. Du ble satt under beskyttelse fra før du var
født – slik alle sannhetens budbringer blir.9. Om en tyve års tid vil du skrive et stort
sannhetens arbeid for å lede menneskeheten inn i vannmannens tidsalder.10.Som en høyere utviklet livsform, har vi oppdaget
mange ting som må forandres i din verden.11.Religionene kontrollerer og slavebinder altfor
mange mennesker – slik at de ikke tar ansvar for seg selv.12.Nesten alle regjeringer er kontrollert og influert
av religionene.13.Intet annet sted i Universet har vi funnet de
religiøse forestillingene i den grad ute av virkeligheten og med slik en
makt som på Jorden.14.For lenge siden gikk en planet kalt Milona (Maldek)
rundt solen i den bane som Mars nå går. En gigantisk krig på planeten
medførte dens totale destruksjon. Denne eksplosjon på Milona gjorde at
Mars’ bane ble forandret inn i den bane den nå følger. Det er viktig at
Jordens menneskehet ikke forårsaker det samme, da det i dette system er
kjempeplaneter med enorme gravitasjonskrefter, som kunne sette hele
systemet ut av spill, og også nabosystemer.15.En utenomjordisk rase skjuler seg (i de
kjempemessige hemmelige rom-) under pyramiden, (på denne tiden – på
50-tallet, men er ut fra senere opplysninger nå fordrevet fra Jorden av
bl.a. Erra-gruppen). De utøver religiøs villedning med sterke åndelige
krefter, stimulerer fram (religions-) kriger, og har som mål å oppnå
kontroll over Jorden. Skipet han ble vist var deres, og hadde vært skjult
der i årtusener.Meiers kontakt med Asket sluttet her, og han fortsatte
og studere menneskeheten og livets lære gjennom en reise til India. På
denne reise kom han også ut for en bussulykke i 1965, som medførte at
han måtte amputere venstre arm, samtidig som dette også gjorde at man
senere ikke så lett kunne beskylde ham for – med kun en arm – å ha
arrangert, filmet og fotografert ufo-modeller. Men nettopp dette ble han
selvsagt beskyldt for av de mange som alene fokuserte på
“sakens” ytre. Altså av de etterhvert mange som ikke var istand
til å følge den åndelige- og historiske undervisning som fremkom av
disse kontakter.Han møtte sin kone i Grekenland, og sammen dro de
tilbake til Sveits. Han viste at han senere ville bli kontaktet av
Pleiadere (- han trodde det skulle skje i 76, men kontakten ble åpnet i
januar-75).Kontakten til Semjase og Erra-gruppen. Meier skilte seg
naturlig nok betydelig fra de øvrige beboere i den lille sveitsiske
landsbyen Hinwil, som ligger i nærheten av de vakre alpene. Her bodde den
enarmede og derav uføretrygdede Meier med sin familie i et gammelt trehus
januar 1975. Han hadde bare fått med seg delvise 6 års skolegang og
måtte spe på sin snevre trygd med forskjellige småjobber – bl.a. som
nattevakt på en lokal fabrikk, – en jobb som hadde gitt ham
bæretillatelse for skytevåpen. Naboene betraktet ham med stor skepsis,
og kunne i liten grad følge ham i hans utleggninger av dype filosofiske
og åndelige spørsmål. Familien skilte seg ut, og ble et yndet mål for
sladder og baktalelse.Når det gjelder kontakten til Semjase og Erra-gruppen,
så forteller Meier her selv om hvordan denne siste kontaktfase startet:“Klokken var 13.00 på tirsdag den 28.januar 1975.
Jeg var sysselsatt med forsøk på å spille inn lyder fra “andre
verdener” på bånd. Dette var forsøk, som jeg hadde holdt på med i
måneder, men det forble forsøk uten fremgang.Men allikevel hadde jeg lykken med meg denne dagen – den
28. januar 1975 – men på en helt annen måte. Noe alldeles nytt og
fremmed inntraff. Noe som jeg ikke hadde trodd skulle hende allerede nå,
men først om et år.Som ved et trylleslag var jeg bevisst om at jeg skulle
lytte spent etter noe inne i meg selv. Langsomt begynte jeg å oppfatte.
Ut av det tåkete og dunkle, krystalliserte det seg ut ord, og derved
fremmede tanker, som ble begripelige. Nå skjerpet jeg oppmerksomheten.
Det jeg hørte låt fredelig og føltes meg kjent – tross det fremmede
opphavet. Helt plutselig begrep jeg hvordan denne type av symbolske bilder
og ord skulle tolkes. Således ble det formidlet en mystisk meddelelse,
nemlig at jeg skulle dra ut, men ta med meg et kamera. Jeg lyttet til
oppfordringen uten å tvile eller stille noen spørsmål, og uten å vite
hvorfor. Skjønt påkallelsen kjentes som en befaling; den tvang – på en
måte – men med varsomhet.Så jeg tok mitt enkle kjøretøy – en sykkel med
hjelpemotor – og dro hjemmefra. Uten noe egentlig mål, tenkte jeg. Men
allikevel styrt mot en bestemt plass, som det senere skulle vise seg.Jeg for tvers igjennom landsbyen på ulike gater, og
nådde snart ut til de frie landområder. På kryss og tvers gjennom
skoger og daler gikk ferden. Til slutt var jeg fremme ved et ubebodd
område, – naturvernet.På en åkervei stod en stor langtrailer med beholdere
på vognen. Sjåføren forsvant nettopp inn i den nærliggende skogen, der
han tydeligvis hadde noe å utrette. Den store lastebilen interesserte
meg, så jeg stoppet opp og kikket på den nøye fra alla hold. Etter
nummerskiltene var det en tysk lastebil. – Et raskt blikk på klokken. Den
var 14.12. – Jeg hadde allerede kjørt en hel time.Nettopp i dette øyeblikk hørte jeg en myk, og liksom
bekjent surring i luften, derfor tittet jeg opp mot den skydekkede
himmelen. – Det jeg så fikk meg til å tro at jeg drømte, selv om slikt
var velkjent for meg allerede fra min tidligste barndom. Jeg hadde faktisk
regnet med å få se hva jeg nå så, men – som sagt – ikke før om ett
år.Som skutt ut av skyen styrtet det ned et objekt. Det
minsket direkte sin hastighet, og fra kanten av skogen – 350 meter lengre
borte – nærmet det seg nå langsomt i en kurvet bane. Dens hvinende lyd
forsvant plutselig når objektet minsket farten. Det fløy nå helt
lydløst, og jeg kunne tydelig se dets form. Objektet var uten tvil
diskosformet, med likesidet over- og underside. Overdelen var dog litt
større enn underdelen, og der fantes det røde rektangler, om jeg ikke
tok feil.Hurtig fikk jeg opp kameraet og siktet – for jeg visste
av erfaring at her gjaldt det å om å være rask, om man overhodet skulle
få noe på filmen.– Sjelden kan disse objekter fotograferes. Det skyldes
deres vanligvis enorme hastighet, og deres evne til plutselig å
forsvinne. Lykkes man med å få noe på filmen, så blir det for det
meste i form av utydelige skygger. Så jeg tok altså lynhurtig det
første bildet – nøyaktig klokken 14.15. Da var objektet på bare 150
meters avstand fra meg, og det fløy også omtrent i 150 meters høyde.
Men bare en brøkdels sekund etter bildeeksponeringen fløy objektet
vestover enormt hurtig, og da var hviningen der igjen. Straks kom den
flyvende tingen tilbake med en enorm hastighet. Den nesten bråstoppet
over lastebilen i cirka 100 meters høyde, og den hvinende lyden
opphørte.Nøyaktig 44 meter fra lastebilen – det målte jeg
senere når jeg tok det andre bildet. Men nettopp som jeg hadde trykket
av, gjorde objektet et rykk bakover, og det ble igjen stående stille i
luften bak lastebilen – på bare 50 meters avstand og 100 meters høyde.Nå kunne jeg alldeles tydelig se og forstå hva slags
objekt det var spørsmål om. Med absolutt sikkerhet var den flyvende
anordningen ikke av jordisk opphav, men måtte være et utenomjordisk
romskip, skjønt enda så lenge fortsatt en UFO for meg. Et uidentifisert,
flyvende objekt, av ukjent opprinnelse – eller en “flyvende
tallerken” som disse ting vanligvis, og litt uhøytidelig kalles.Det så ut som om skivens underside skulle vibrere
veldig kraftig – som om den var levende. Det syntes meg som om små
bølger hela tiden langsomt løp frem på undersiden. Bølgene fikk skipet
til å virke veldig gammelt og utbrukt – nesten som en slitt vaskefille.Disse bølger var ikke av en regelmessig eller bestemt
form. De virket fremmede som energi. Fast materie syntes tåkete og uklar,
sett gjennom strålingen fra disse bølger. Lastebilen f.eks., så
plutselig ut til å være innhyllet i luft som dirret av hete. Jeg så den
ikke bare veldig tåket og uklart, men også dessuten plutselig mye lengre
bort enn UFO’en, som dog i virkeligheten befant seg bak lastebilen, omlag
50 meter. Det så altså ut som om fartøyet nå var helt nære, og bilen
beliggende veldig mye lengere borte – men slik var det jo ikke.Når jeg tok det andre bildet var klokken 14.18. Etter
å ha stått stille i luften, dro nå fartøyet igjen avsted, østover.
På skrå opp mot himmelen forsvant det iblant skyene. Jeg hørte igjen
den hvinende lyden, men nå avtok den hurtig, og igjen var alt stille.Jeg gikk til mitt kjøretøy, som jeg hadde forlatt litt
avsides. Jeg startet mopeden og dro tvers over engen mot den begynnende
skogen, østover. Foran denne utbredde seg en delvis våtmark. Vel 250
meter fra denne stilte jeg fra meg mopeden og gikk videre til fots.Nedsunket i tanker, og derfor ganske uinteressert, så
jeg at lastebilen – nå på 500 meters avstand – kjørte avsted. Føreren
hadde tydeligvis kommet ut fra småskogen. Når lastebilen var forsvunnet,
fantes ingen annen enn meg selv i disse øde omgivelser. Bare naturens
egne lyder kunne nå høres. I skogslysningen – et par hundre meter lengre
bort – beitet fredelig fem rådyr, mens noen korper gav seg i kast med en
rovfugl høyt oppe over graner, bjørker og kratt. Men så sluttet de helt
uventet å plage sitt offer, og forsvant lydløst vekk.Men ved bondegården – 300 meter borte – begynte en
bundet hund å bjeffe, som om den plutselig var blitt oppmerksom på noe.
Korpene forsvant over skogens tretopper, og jeg hadde mistet dem av syne.
Men selv de fem rådyrene hadde blitt urolige. De hevet sine hoder, og
speidet rundt omkring, før de sprang avsted.. Det bar ivei ut fra skogen
og inn på det åpne området. De passerte ikke langt fra meg, mot et
sydligere skogsområde – der de forsvant inn. Noe
hadde tydeligvis skremt opp rådyrene, men meg var det ikke.Det gikk ett par minutter – så hørte jeg igjen den
kjente hviningen og faktisk – fra øst kom igjen Ufo’en ut fra skybanken.
Over skogen minsket hastigheten brått. Lyden opphørte igjen. Nå
forstod jeg anledningen til korpenes og rådyrenes flukt. Med sine
følsomme sanser hadde de langt tidligere oppfattet at Ufo’en nærmet seg,
og flyktet bort i vill panikk.Helt langsomt gled nå objektet fram over skogen – mot
det åpne området og senket seg nedover – men meget langsomt. Hurtig fikk
jeg opp kameraet og tok et nytt bilde – den tredje – klokken var 14.31. Et
minutt senere lyktes det meg å ta det fjerde bilde, fra omlag 180 meters
avstand. Nå kunne jeg se, hvordan Ufo’en senket seg
ytterligere ned. Til slutt landet den mykt på markens eng, helt lydløst,
ettersom surringen hadde opphørt.Uredd og nysgjerrig som jeg er, sprang jeg straks etter
landingen fram imot Ufo’en, for å se den på nærmere hold, og om mulig
å fotografere den. Men omtrent 100 meter foran den ble jeg hindret av en
enorm kraft. Det var som å løpe mot vinden i en lydløs storm, eller mot
et frastøtende magnetfelt. Med all kraft forsøkte jeg å kjempe meg
frem. Det gikk faktisk – men bare et par meter. Igjen ble motkraften
overmektig. Så jeg satte meg ned på marken for å ha objektet under
oppsikt, og for å vente på hva som nå skulle hende.Og jeg hadde ikke regnet feil, for i løpet av mindre
enn ett minutt – skjedde dette: Fra Ufo’ens bakside steg en skikkelse fram
– utvilsomt et menneske, iført en eiendommelig, men for meg ikke helt
ukjent kledning. En romdrakt, som liknet de, som jordiske astronauter
benytter. Dog ikke så tung og uhåndterlig, som de jordiske – men enkel
og lett – det så jeg straks. Egentlig lignet drakten mest en overall i
grå farge. På kort avstand så den ut å være gjort av elefanthud –
ihvertfall så langt jeg kunne huske huden på den elefant i Afrika, som
jeg til og med var framme og følte på, og jeg har også sett dem i
zoologisk have i Sveits.Denne spesielle drakt fulgte kroppens konturer, men
virket meget solid. Rundt halsen gikk en ring, som trolig tjente som feste
for en hjelm, som UFO-nauten ikke hadde på nettopp nå. Tydeligvis var
den Jordiske atmosfæren slik at den passet dette vesen. Hodet var altså
bart, og uten å behøve å tvile, kunne man avgjøre at det her dreide
seg om en kvinne, eller ganske enkelt ei jente.Hennes ansikt tydet på et fritt og åpent menneske. Det
syntes ingenting overmenneskelig, spøkelsesaktig eller
“åndelig”. Hun så ut å være bare et normalt menneske, uten
superegenskaper og uten superskjønnhet. Hun var ikke overjordisk skjønn
– selv om religiøse UFO-fanatikere og de som gjerne vil komme i kontakt
med utenomjordiske, gjerne tror de er det. Det var bare et helt normalt,
kvinnelig levende vesen – skjønt av en utenomjordisk menneskerase, som
jeg allerede tidligere hadde kommet i kontakt med.Hun gikk også som en helt vanlig kvinne, men raskere,
sikrere og mer grasiøst enn våre jordiske kvinner. Langsomt kom dette
vesen fram imot meg, grep tak i min arm, og dro meg opp. Jentas grep var
mykt, men bestemt, men dog veldig behagelig, og det overførte en slags
trygghetsfølelse. – Med langsomme steg gikk vi til mitt kjøretøy, der
vi begge ganske enkelt satte oss ned i det tørre gresset.Igjen begynte ufo-kvinnen å tale til meg på perfekt
tysk, men med en eiendommelig brytning. Innledningssamtalen ble kortvarig,
men etterfølgende forklaringer tok lengre tid. – Så etter litt vendte
kvinnen igjen, forsvant inn i Ufo’en og fløy ivei. I løpet av noen
sekunder hadde hun forsvunnet ut av syne – inn mellom skyene.Hun hadde forlatt meg klokken 15.51, og rett etter
skipets start kl. 15.58 tok jeg ytterligere noen bilder fra omlag 185
meters avstand. Jeg syntes å det var interessant å
observere at kort etter at skipet hadde startet, ble landskapet under og
på siden innhyllet i et slags varmeflimmer. På den måten ble
omgivelsenes og buskenes konturer innhyllet i et skimmer – ja i et
merkelig fargespill, som åpenbart kom fra en slags stråling fra skipet.Selv avstander så annerledes ut, og alla proporsjonene
virket å være forvridde, noe som jeg også syntes, når jeg tok mitt
andre bilde. Nå, når stråleskipet startet var det enda lettere å se,
og jeg kunne med sikkerhet avgjøre, at strålingen hadde en blårød
fargetone. Det fremgikk også tydelig av det femte bildet, når jeg
gransket det nærmere.Når jeg hadde tatt ytterligere noen bilder, dro skipet
avsted over grantoppene – nordover. Mens det enda var nære – bak trærne
– tok jeg den siste bilde-eksponeringen. Filmen var nå oppbrukt. Sekunder
etter var hviningen der igjen, og stråleskipet skjøt i vei loddrett
oppover – utrolig hurtig, for til slutt å forsvinne ut av syne for
meg……..Dette var Meiers første møte med Semjase, og dette
første møtes samtaler og undervisning kan finnes gjengitt i svensk
oversettelse på internett-adr. http://galactic.to/semjase/
eller alternativt på : http://www.galactic.no/semjase/På denne nettadresse finnes referater av 26
Semjase-kontakter, i en stoffmengde tilsvarende ca.300 A4 sider. Dette
kontaktstoff i svensk oversettelse kan også videreformidles via to
datadisketter i format Word 7, eller “ren tekst”-format via
POLARIS.
LINKER MED MER INFO:
norsk på: FRA
BOKEN “JORDENS FJERNHISTORIE I NYTT LYS”